topp_logo.jpg

 

URDYRET - MANGLER APELL OG AREALER!

Kronikk skrevert av Gjermund Gjestvang og Knut Rykhus, mandag 23.mars 2009

vinternatt_i_rondane.jpg

-Alle snakker pent om villreinen, men politikere, forvaltning og grunneiere evner ikke å verdsette artens allerede oppstykkede og marginale leveområder, sier Gjermund Gjestvang og Knut Rykhus som fulgte Blåfjellia-saken tett. Nå frykter de forhastede valg i Snøheimsaken også, uten en helhetlig villreinfaglig vurdering.

Fjellheimen gnages, nedbygges og tilrettelegges fra alle kanter. Dette fortsetter ufortrødent videre, der 65 høystandard hytter, kalt Blåfjellia i Stor-Elvdal og striden om Snøheim er gode eksempler på at villreinen ikke tas på alvor. Det blir vanskelig å være optimist på villreinens vegne når man stadig ser at salgsverdi verdsettes framfor evige og enestående fjellverdier.

Høsten 2008 ble Blåfjelli-saken avgjort og klarert for utbygging av Fylkesmannen i Hedmark. Hyttene blir liggende i et  benyttet villreintrekk langs bekken Hyrsa. I følge villreinutvalget i Sølnkletten er det registrert kalving i dette området. Dette sier alt om kvaliteten dette området hadde for villreinen - og ikke minst om mangelen på kvalitet i utredningsarbeidet. Villreinens arealbruk ble satt til side i samtlige vedtak.

Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten gikk i mot og advarte på det kraftigste mot denne utbyggingen, men klarte ikke  overholde uttalefristen for reguleringsplanen.  Statssekretær i miljøverndepartementet, Heidi Sørensens, sier at det er gjort bevisste valg, uten at hun konkretiserer dette med noen argumenter. Villreinen ble sviktet på alle forvaltningsnivåer.

Sølnklettreinen regnes som en del av den genetiske villeste bestanden av villrein i Norge. Som eneste land i Europa med villreinen, har Norge et internasjonalt ansvar for å forvalte denne arten. Nå stikker man hull på enda et nytt område med et omland det i dag er lite ferdsel i. Og det er ofte villrein å se her, ikke så merkelig i ei urgammel trekkrute.
Det blir naturlig for hyttefolket å ta i bruk dette omlandet, særlig langs bekken Hyrsa og fjellområdet Straumbukampen / Eiriksrudhøi. Da hjelper det ikke med fylkesmannens anbefalinger om å kanalisere bort denne ferdselen. Forskning viser at villreinen reduserer beitebruken flere titalls kilometer fra slike inngrep. Det forholdsvis lille villreinområdet Sølnkletten er allerede marginalt nok, for dette arealkrevende og skye dyret.

Utsikten og roen i dette helt unike naturområdet inspirerte den nasjonalromantiske maleren Harald Sohlberg, som i maleriet «Vinternatt i Rondane» skildret stemningen her. Det henger i Nasjonalgalleriet, er kåret til Norges nasjonal maleri og er pensum i grunnskolen. Nå blir dette unike naturområdet, med kulturhistorisk verdi, omgjort til et stort og irreversibelt hyttefelt. Naturen forsvinner for 1 millioner kroner per tomt. For å sette dette i perspektiv, er en total salgsverdi på 65 millioner, bare dobbelt så mye som Stoltenberg, Haga og Halvorsen brukte på tilbakekjøp av ei 4,3 mål tomt med 100 meter standlinje på Bygdøy... Når en vet at både grunneiere, utbyggere, entreprenører og meglere skal tjene penger på dette, ville en kommet veldig langt med 30 "Bygdøy-millioner" til frikjøp av Blåfjellia også.

Den eneste eksisterende hytta i dette igangsatte hytte området, er etter avdøde Edvard K. Barth, en av Norges fremste naturforskere. Som en konsekvens av sitt forskningsopphold i Sollia tok han det viktige initiativet til fredningen av Rondane og opprettelsen av Norges første nasjonalpark.
 
Et viktig feilgrep i Blåfjellia er at det ikke ble er gjort noen helhetlig konsekvensutredning. Denne utbyggingen bryter også med stortingsmelding om å hindre storstilt fritidsbebyggelse i viktige villreinområder. Naturvernforbundet, WWF, Øystein Dahle, Nils Faarlund, Sigmund Hågvar og Arne Johan Vetlesen stilte seg bak et opprop mot Blåfjellia og endringen av dette fjell landskapet. Et stort ansvar hviler på forvaltningen, som skal ha virkelige gode argumenter når de velger å tillate dette - vi har ikke hørt noen.

At forvaltningen legger til rette for en arealbruk som er i strid med nasjonal miljøpolitikk er uhørt. For summen av all kortsiktig, rasjonelle inngrep på kommunenivå, kan på lang sikt resultere i tap av både naturtyper og biologisk mangfold. Den største trusselen mot alle arter, og spesielt for det arealkrevende dyret villreinen, er tap av leveområder. Det må heller være et poeng å øke villreinområdene, ikke redusere dem. Og det må understrekes at andre naturhensyn enn villreinen også vil nyte godt av å reversere ubevisstheten vi ser i norsk arealbruk.

Gjermund Gjestvang, Elverum og Knut Rykhus, Lillehammer.

Bevar Dovrefjell mellom istidene l Stette, 6260 SKODJE l  post@bevardovrefjell.no  Web design og CMS: Osberget AS