topp_logo.jpg

"I villreinens tjeneste", er en portrettserie der vi ønsker å presentere personer som har hatt stor betydning for villreinen og naturmiljøet på Dovrefjell. Redaksjonen takker for alle flotte bidrag og bilder.

 

TERJE SKOGLAND (1942 -1994)

Terje Skogland på skitur i Snøhettaområdet i 1985, i omgivelser han stortrivdes i.
Foto: Per Jordhøy

Terje Skogland på skitur i Snøhettaområdet i 1985, i omgivelser han stortrivdes i.

Foto: Per Jordhøy

Skrevet av Per Jordhøy

Terje Skogland var en av naturvernarbeidets mest markante støttespillere på 1970- og 80-tallet. 

I fjellbygdene er det først og fremst villreinarbeidet Terje ble kjent for. Mye av bakgrunnsmaterialet for sin doktoravhandling ble hentet fra Snøhettaområdet, hvor han ved siden av Hardangervidda brukte mest tid på sine villreinstudier. Gjennom nitidig forskning la han i samarbeid med villreinutvalgene og andre støttespillere grunnlaget for en styrket forvaltning av fjellnaturen med villreinen i sentrum. Som naturforsker gikk han sine egne veier og erfarte hvor viktig nærkontakten med naturen var for å få innsikt og kunnskap om det store samspillet. Hans brennende engasjement i forbindelse med Tsjernobylulykken og konsekvensene av denne er et talende eksempel på hans årvåkne blikk overfor dagens trusler mot vårt miljø. Innsikten og kunnskapen formidlet Terje gjennom foredrag og et bredt spekter av publikasjoner og gjorde ham til en av verdens fremste og mest avholdte naturforskere.

Terje var spesielt bekymret for våre omfattende inngrep i fjellet, som har ført til at villreinen er blitt satt ”på bås”, som han sa. Et talende eksempel på dette er trafikkåren over Dovre, som har satt en effektiv stopper for sesongtrekket mellom Rondane nord og Snøhettaområdet. Som miljøbarometer mente også Terje at villreinen var godt egnet, noe han blant annet fikk formidlet gjennom ettervirkningene av Tsjernobylulykken. Med dagens klimascenarioer vil også grådyra være et fokusert naturelement i tida framover.

Som kollega, medarbeider og medmenneske var Terje en varm og respektert personlighet. Hans evne til å løfte sine medarbeidere opp i utfordrende oppgaver var overmåte givende og viktig for arbeidsplassen. Fri for fordommer og snobberi gikk han inn i enhver diskusjon og sa sin hjertens mening. Han ville være en av oss og hans åpenhet skapte et tillitsforhold og en atmosfære som det ble satt umåtelig stor pris på.

I forurensede Montegorsk på Kola ebbet livet ut en kald høstdag i 1994 under et av Terjes mange forskningstokt. Motet og viljen til å kjempe for naturens sak hadde han helt til det siste. Tapet og tomrommet etter ham har vært  merkbart og vil være det i lang tid.

Terjes visjoner lever imidlertid videre og vil være i tankene våre når nye oppgaver skisseres og gjennomføres. De er en inspirasjonskilde og en viktig rettesnor for naturforskningen i fjellet.

ØYSTEIN MØLMEN (f: 1929)

Øystein med en urgammel trebit ved ei stolperekke i eit massefangstanlegg i Reinheimen.
Foto: Per Jordhøy

Øystein med en urgammel trebit ved ei stolperekke i eit massefangstanlegg i Reinheimen.

Foto: Per Jordhøy

Skrevet av Per Jordhøy.

Øystein Mølmen har vært en av villreinens beste støttespillere i Sør-Norge. Det er spesielt kartlegginga av reinfangstkulturen i fjellet han er kjent for.

Det er ikke tvil om at han fikk med seg god ballast allerede fra barnsben av, Øystein. Faren Karl var også fjellmann og godt kjent i fjelltraktene rundt Lesjaskog, og far, sønn og brødre var ofte sammen på jakt- og fisketurer.  På 1960-tallet virket Øystein Mølmen som jaktoppsyn i Snøhettaområdet under reinsjakta, ved siden av sitt daglige arbeid i forsvaret på Gardermoen. Human jakt var en sterk kjepphest for han, og med det store avskytningen under bestandstoppen på 1960-tallet kan vi forestille oss hvilke utfordringer det innebar.

1960 og -70-tallet bød på nye utfordringer for fjellmannen Øystein Mølmen. Tamreindrifta i fjellområdene sør for Lesjaskog tok slutt og han ble da sentral i å få reetablert ny villreinbestand her. I det nye villreinutvalget for Nord-Ottadalen villreinområde ble han sekretær i en årrekke, og vi ser tilbake på dette som en suksesshistorie for villreininteressene. Det ble ettertraktet å få jakte på de store og flotte reinsdyra her og selveste HKH kong Harald (daværende kronprins) felte prektige storbukker her, med Øystein Mølmen som trygg guide og kjentmann. Han var også med i jaktoppsynskorpset i området i flere tiår, samtidig som han assisterte viltforskningens villreinundersøkelser  her.

Så startet gradvis en ny periode i Mølmens fjelliv – med kartlegging og studier av den gamle fangstkulturen. I regi av Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske, Viltforskningen, ble store deler av Snøhettaområdet og Jotunheimen/Breheimen kartlagt og et stort omfang av gamle reinfangstanlegg ble avdekket. Dette har vært et banebrytende arbeid for å vise hvor store arealkrav reinen har, om den skal kunne opprettholde livskraftige bestander. En rekke rikt illustrerte bøker har han skrevet om emnet, og dette har påvirket folk sin holdning til den sårbare reinen og leveområdene på positivt vis. For den store innsatsen med kartlegging og formidling av vår fangstkultur i fjellet mottok Mølmen Kongens fortenestemedalje i gull i 1999.

Bevar Dovrefjell mellom istidene l Stette, 6260 SKODJE l  post@bevardovrefjell.no  Web design og CMS: Osberget AS