topp_logo.jpg

 

ENIG OG TRO TIL DOVREFJELL(RÅDET) FALLER?

Kronikk skrevet av Marit Wadsten, onsdag 20. august 2008

2007.09.14_reinsjakt3_016redigert_.jpg

Er Dovrefjellrådet, Dovre Kommune og Den Norske Turistforening  så enige om Snøheimsaka at det kjem til å felle Dovrefjellrådet?

 

NORGES NATURVERNFORBUND KRITISK TIL LOKAL FORVALTNING AV NORSKE VERNEOMRÅDER

Redigert av Torgrim Sørseth,  

dovrefjellr_det.jpg

Sterke krefter med stor gjennomslagskraft arbeider for større grad av lokal forvaltning av verna områder. - Erfaringer viser ofte at lokal forvaltning ikke fungerer etter hensikten, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet. Forbundet har sendt brev til MD om framtidig forvaltning av verneområder.

 

VIKTIG MØTE MED STATSEKRETÆR HEIDI SØRENSEN I MD.

heidi_s_rensen.jpg

Se videoklippet der Heidi Sørensen forteller om villreinens forrang!

http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/55380

 

Notat til Heidi Sørsensen (PDF)

 

Høringsuttalelsen fra Bevar Dovrefjell mellom Istidene (PDF)

 

9.mars 2009 hadde interesseorganisasjonen Bevar Dovrefjell sammen med Naturvernforbundet, et møte med Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet, der vi fikk lagt fram vårt budskap i saken. Vi mener at føre-var-prinsippet må legges til grunn, slik at den foreslåtte forskriftsendringen og utbygging av Snøheim blir satt i bero til GPS-prosjektet er avsluttet, Snøheimveien har fått en endelig avklaring og ny forvaltningsstruktur for store verneområder er på plass. Dette er det minste vi forventer av en rød-grønn regjering som har ambisiøse miljømålsetninger!

Tilbakeblikk: Tidligere Miljøvernminister Hareide i Bondevik-II regjeringen, gav i 2005 DNT tillatelse til gjenopptagelse av drift på Snøheim på bestemte vilkår, uten at han hadde dekning for dette i forskriften. Ufattelig nok føler den sittende rød-grønne regjeringen seg bundet av dette vedtaket, og har derfor foreslått en forskriftsendring for å skreddersy verneforskriften til Hareides hjemmelsløse lovnad. Dette er Bevar Dovrefjell sterkt i mot, og krever at forskriftsendringen i det minste må vente til det 4.årige GPS-prosjektet som skal kartlegge villreinens arealbruk er ferdig og Snøheimveispørsmålet er avklart. Denne gangen må vi ta oss tid til å se alle planlagte og eksisterend inngrep i sammenheng. Forvaltningsplanen for Dovrefjell  krever også at summen av alle inngrep ses i sammenheng før større irreversible inngrep gjennomføres.

Vi er også kritisk til at Dovrefjellrådet ved en forskriftsendring vil ende opp med å behandle saken på nytt. Sist Dovrefjellrådet behandlet saken, ble det ikke gjort etter henstillingene som kom fra Miljøverndepartementet. Rådet fikk i oppgave å utrede tre mulige alternativer for Snøheim. Reinheim skulle også vurderes. Dette ble ikke gjort! Det er Villreinnemnda sin klage på Dovrefjellrådets manglende saksbehandling som er årsaken til at Snøheimsaken ble sendt på ny runde. Det vil derfor være naturlig å vente med en ny behandling til ny forvaltningsstruktur for nasjonalparken er på plass, der det forhåpentlig vises større vilje til å ta med villreinfaglige vurderinger. Å gjøre feil er en ting, å forsterke feilen med ikke å vise vilje til å lære av historien eller bruke ny kunnskap, er noe helt annet! -Det kalles overlegg! Vi minner om at:

Det ikke ble gjort villreinreinsfaglig vurderinger da Gamle Snøheimveien ble bygget i 1949, da Snøheim ble bygget samme år, eller da Reinheim ble bygget i 1961.

Det ble heller ikke gjort grundige villreinfaglige vurderinger da Nye Snøheimveien ble bygget i 1961, eller da forsvaret åpnet veien for sivil ferdsel i 1994.

Det var heller ingen god og helhetlig villreinfaglig vurdering bak Miljøverndepartementets avgjørelse om å la DNT overta Snøheim i 2003/2005.

 

For oss kan det virke som at villreinen blir drevet fra skanse til skanse. Kanskje det er på tide å ta ansvar for konsekvensene av Aurautbyggingen, E6 og jernbane, Dalsideveien/Skamsdalsveien og en akslererende hyttebygging i alle nasjonalparkkommunene. Summen av dette har føret til stadig tapt terreng for villreinen. Den avdøde villreinforskeren,Terje Skogland, hevdet at vi har satt Snøhettareinen på bås!

Tilbakeføring av skytefeltet er en enestående muliget for nasjonen til å vise at vi står ved det ansvaret vi har påtatt oss, blant annet i Rio-konvensjonen. Derfor er det spennende å se om historien gjentar seg? Vil Staten atter en gang legge til rette for at nye irreversible inngrep blir tillatt inne i nasjonalparken uten at det gjøres en helhetlig og oppdatert vurdering?

 

 

URDYRET - MANGLER APELL OG AREALER!

Kronikk skrevert av Gjermund Gjestvang og Knut Rykhus, mandag 23.mars 2009

vinternatt_i_rondane.jpg

-Alle snakker pent om villreinen, men politikere, forvaltning og grunneiere evner ikke å verdsette artens allerede oppstykkede og marginale leveområder, sier Gjermund Gjestvang og Knut Rykhus som fulgte Blåfjellia-saken tett. Nå frykter de forhastede valg i Snøheimsaken også, uten en helhetlig villreinfaglig vurdering.

 

VEISKILLE I NORSK MILJØVERN?       

Kronikk skrevet av Torgrim Sørseth, tirsdag 22. juli 2008

2007.09.14_reinsjakt3_066.jpg

Skal vi virkelig ofre Dovrefjell?

Vi står foran et veiskille i norsk miljøvern. Det er mange prinsipielle og ugjenkallelige avgjørelser som står for tur. En kunne ramset opp i fleng, men det er nok å nevne vindmølleparkene som er planlagt i synsranden langs kysten, Snøheim og Snøheimveien på Dovrefjell og ny gigantkraftledning gjennom naturperlene i fjordnorge. Har vi glemt at det er uberørt og vakker natur som trekker turistene til landet og at dette er mangelvare på kontinentet? At Norge er blitt Europas grønne lunge er det ingen tvil om.

 

OVERTRAMP PÅ DOVREFJELL?   

Kronikk skrevet av Torgrim Sørseth, mandag 30. juni 2008

1194013300000_sn_heim_bilde_1513857m.jpg

Her er en kronikk som belyser problemstillingene på Dovrefjell som ble trykkt i Adresseavisens påskeutgave. Honoraret på 2500kr er brukt til registrering i enhetsregisteret og domenekjøp.

OVERTRAMP PÅ DOVREFJELL?

Klima er et globalt ansvar - Dovrefjell er et nasjonalt. Det må både Dovrefjellrådet, Dovre kommune og ikke minst DNT ta hensyn til når premissene skal legges for bærekraftig turisme og dyreliv i Dovrefjell og Sunndalsfjella Nasjonalpark. Alle vil selvfølgelig ha villreinen, men vil vi forsake noe?

VILLREINLOTTERIET 2011 - ET TILBAKEBLIKK

lotteribukken_2012.jpg

Det ble tatt lodd for 22000 kroner på Storbukken fra Sunndalen. Den heldige vinner ble Svein Iversen. I styrets arkiv finnes bevitnet trekningsrapport fra politikammeret i Molde.

Her er en rapport fra "den store Bukkejakta"

"Fredag den 26. ramla ”Lotteribukken” over på sida. Jeg så flokken på ei snøfonn fra Råstu kl. 13.30. Klokka 15.00 avanserte jeg mot snøfonna fra nord i motvind. Og der befant seg fremdeles 10 bukker som sprang  att og fram for å bli kvitt reinsbremsen! Fikk inn et skudd på ett av dyra. En fin ungdom på 72 kg - kontrollveid!

Det var en stor tilfredsstillelse å endelig få felt et dyr i heimfjellet mitt. Med fjellhilsen fra Svein"

SOMMERHILSEN FRA SVALBARDREINENS RIKE!

Ikke unormalt at Svalbardreinen beiter mellom husrekkene i Longyearbyen. Dette er jaktfri sone også :)

Ikke unormalt at Svalbardreinen beiter mellom husrekkene i Longyearbyen. Dette er jaktfri sone også :)

Innimellom slagene med pendlerarbeid, husbygging og Bevar Dovrefjell-arbeid, må også familielivet pleies. Vi tok en lenge planlagt tur til Svalbardreinens rike. Med 6 grader og regn hjemme på Møre, var det fantastisk med 15-17 grader i solveggen hos et reinsjegerpar i Longyearbyen. Selv om det var god shopping på Svalbard, dreide det meste seg om natur, kultur og industri under besøket. Vi som syns at Snøhettareinen lever et ekstremt liv vinterstid, får nye perspektiver når en tenker på Svalbardreinens lange vinter. Det er ikke uten grunn at hele skrotten har et mange centimeter tykt spekklag på høsten. Men en ting er i alle fall likt - den gode smaken! Kokt reinskjøtt-buljong med grønnsaker smaker akkurat det samme i Åmotdalen som på Svalbard!

Våren var kommet godt i gang på Svalbard nå i midten av juni. På grusbakke mellom visne grastuster var Rødsildren allerede i full blomst. Jeg fikk rett og slett assosiasjoner til Snøhettaområdet som også har karrige og forvitrede områder med flott flora. Ærfugl lå på reiret over alt, faktisk helt oppi bebyggelsen. Med trusselen fra eggrøvere som polarrev og stormåse, blir bebyggelse ofte oppfattet som trygg grunn. Sameksistensen mellom ærfugl og fangsfolk er bygget på gjensidig behov - dun og ferske egg - i bytte mot beskyttelse… En skulle nesten tro at Svalbardreinen tenkte på samme måte der den gikk mellom husa i Longyearbyen. Men faktisk så har den ingen andre enn mennesket over seg i næringskjeden. Det har sikkert hendt at en og annen uheldig svalbardrein har blitt ”bamsemums”, men dette er nok ikke vanlig. 

Etter å ha lest utallige bøker om fangstkulturen på Svalbard, mente Totto at en tur til Fredheim var en selvfølge. Målet var en tur til Sassen for å se på hytta som Hilmar Nøis satte opp i tidsrommet 1920-tallet, og hvor han senere hadde utallige overvintringer. Nå er det Sysselmannen som forvalter Fredheim. Vi reiste på ettermiddagstur med vennefamiliens 32-fot store Saga. Og den bruker de som "basecamp" i reinsjakta også. Vindodden bar navnet sitt med rette, for da vi rundet denne på veg inn i Sassenfjorden, fikk vi austingen rett i mot. I klarværet var Tempelfjellet virkelig en majestet! Munningen av Sassendalen var utrolig vid, og innover dalen beitet flere reinsdyr. Dette var nok en sentral plass for jakt og fangst, og et naturlig sted for Nøis å legge sin fansgsthytte . 

Jeg nevnte assosiasjoner til Snøhettaområdet. Spesielt for de fastbeboende kan vernepolitikken virke veldig inkonsekvent og overdrevet. Når en allikevel diskuterer dette der oppe, hører jeg at det strenge vernet også er ønskelig. Det er viktig at kullindustrien får rammebetingelser den kan leve med, for det er vel den største næringen fremdeles. Med god grunn kan innbyggerne være stolte over både natur og industri på Svalbard! Det er veldig strenge regler for ferdsel, så en kan nesten si at Norge har et annet regime her enn på fastlandet. Til og med DNT har møtt motbør på Svalbard, da de på 80-tallet planla et rutenett på øygruppa.

Dovrefjell og Sunndalsfjella er etter manges mening fastlandsnorges Arktis, og mye er sammenlignbart med Svalbard. På Dovrefjell har vi det unike og sårbare økosystemet med villrein, gnagere, rovfugl, jerv og fjellrev. Vi har også sjeldne naturtyper, permafrost, isbreer, blokkhav, alpine tinder, botaniske sensasjoner osv. Det er nesten utømmelig hvor unik naturen er på Norges tak. Med stadig økende interesse for etableringer i nasjonalparken er vi redd at balansen kan bli varig forstyrret. Dette er faktisk hovedårsaken til at interesseorganisasjonen Bevar Dovrefjell stevnet Staten i Snøheimsaken. De politiske valgene for nasjonalparken ble tatt ved opprettelsen av parken i  2002 og er beskrevet i Kronprinsregentens resulosjon. Nå krever vi at det endelig blir natur-fagmiljøene sin tur til å belyse og vurdere bruken av nasjonalparken. 

Vi regner med at det forplikter å være sertifisert i  European Charter for Sustainable Tourism … Ha en fin sommer! Fjell, villrein og vernehilsen Torgrim

 

Forhånd.123
Bevar Dovrefjell mellom istidene l Stette, 6260 SKODJE l  post@bevardovrefjell.no  Web design og CMS: Osberget AS